Tag Archives: chronic fatigue syndrome

Ny rapport: Dette mener amerikanske helsemyndigheter bør veilede framtidens ME-forskning

«ME/CFS exists».
Draft report, Pathways to Prevention Workshop, NIH

Den siste tiden har det vært nok en hissig debatt om ME/CFS på Aftenpostens debattsider. Jeg har rett og slett hatt for mye å gjøre til å involvere meg i den debatten, men jeg har selvsagt registrert at den fortsatt går i vante spor. Det er mulig jeg kommer til å skrive noe rundt Aftenposten-debatten i løpet av jula, men jeg har ikke helt landet på om jeg tror det vil ha noen verdi. Jeg har mer troen på å vektlegge at utenfor vårt lille land skjer det flere viktige framskritt på ME/CFS-fronten. Og disse framskrittene er i seg selv en slags kommentar til debatten i Norge.

De sentrale helsemyndighetene i USA, National Institutes of Health, satte tidligere i år i gang et «Pathways to Prevention»-program (P2P) for ME/CFS. Det vil si en omfattende utredning rundt hva som skal til for å få framgang i forskningen på ME/CFS. Hva vet vi, og hva mangler? Den endelige rapporten fra dette arbeidet vil være et svært viktig dokument for det videre arbeidet i USA. Derfor har det vært knyttet stor spenning til resultatet.

Først, litt om hvordan arbeidet har foregått.

En uavhengig forskergruppe skulle utarbeide en «Evidence report» om diagnostisering og behandling. De sju forskerne fra Pacific Northwest Evidence-based Practice Center gjennomførte en systematisk prosess med å sile ut aktuell forskning på disse temaene for så å oppsummere hva man vet og ikke vet – det som på forskerspråket kalles en «systematic review».

Deretter ble det gjennomført en to-dagers workshop 9. og 10. desember. En ny, uavhengig gruppe på fem fagpersoner fikk her høre innspill fra forskjellige ME/CFS-eksperter og også noen pasientrepresentanter. Deretter utarbeidet disse fem fagpersonene en rapport med sine konklusjoner og anbefalinger om veien videre.

Som de fem fagpersonene skriver i rapporten: «Etter å ha vurdert funnene fra forskningsrapporten (evidence report), presentasjoner fra eksperter og offentlige kommentarer, forberedte et uavhengig panel denne rapporten som identifiserer hull i forskningen og framtidige forskningsprioriteringer.»

Blant ME/CFS-pasienter i USA, og også blant en del ME/CFS-forskere, har det vært knyttet stor uro til om forskergrupper uten noen som helst kjennskap til de omfattende og kompliserte ME/CFS-kontroversene, i løpet av nokså kort tid ville klare å forstå feltet. Det var en frykt for at vurderingene ikke ville ta inn over seg alle problemene knyttet til diagnostisering og forskjellige pasientutvalg.

I en tidligere bloggpost kan du lese mer om Diagnoseforvirringen.

Jeg har også vært spent på resultatet, samtidig har jeg også ment at dette feltet virkelig trenger uavhengige gjennomganger og vurderinger. ME/CFS-feltet og forskningen må være modent for det nå. Man trenger noen som ser dette utenfra, fordomsfritt og uten å ha investert karrieren sin i teorier som de føler de må forsvare. ME/CFS-feltet trenger dette fordi uavhengige stemmer bærer mer tyngde. Det gir mer gjennomslag.

En uavhengig gjennomgang kan selvsagt slå begge veier. Det kan bli gjort med harelabb. Uten et forsøk på virkelig å forstå hvorfor ting har blitt som de har blitt.

Så, hvordan landet P2P-rapporten?

Med et stødig nedslag. Både sluttrapporten etter workshopen og forskningsgjennomgangen om diagnostisering og behandling har i stor grad klart å se og forstå problematikken. De kommer også med noen klare anbefalinger jeg ikke har sett bli ytret så sterkt før.

La oss se litt på hva de skriver.

Jeg kommer her kun til å ta noen korte utdrag fra den 19 sider lange sluttrapporten:
(OBS: dette er mine oversettelser, og de er absolutt ikke gode nok alle steder, så les gjerne rapporten i sin helhet)

ME/CFS er et område hvor forskningsmiljøet og det medisinske miljøet har frustrert de rammede, gjennom å mislykkes med å vurdere og behandle sykdommen og gjennom å tillate stigmatisering av pasientene.

Hva er forekomsten av ME/CFS, og hvem rammer det?

ME/CFS finnes.

ME/CFS kan ramme hvem som helst.

Mangelen på konsistente, spesifikke og sensitive diagnostiske tester og kriterier har vært til hinder for forskningen på årsaker og behandling, noe som har gjort skade og forhindret at ME/CFS har blitt vurdert som en distinkt patologi.

Utmattelse har vært det definerende fokuset i forskningen, men mange flere symptomer må bli undersøkt, først og fremst nevrokognitive feilfunksjoner (hjernetåke), sykdomsfølelse etter belastning (post-exertion malaise) og smerte.

Pasienter med ME/CFS blir ofte stemplet som late, utrente og ute etter trygderettigheter; dette hindrer forskningsmessig framgang. Både samfunnet og det medisinske fagmiljøet behandler ofte pasienter med ME/CFS med mistro, mistenksomhet og mangel på respekt. Pasienter blir ofte behandlet med psykiatriske, og andre uhensiktsmessige, medisiner som kan gjøre skade.

Hvordan kan vi fremme innovativ forskning for bedre utvikling av behandling for pasientene?

Gjennom de siste 20 årene er det gjort minimal framgang med å bedre forskningstatus for pasienter med ME/CFS, og både de rammede og de som ønsker å hjelpe er frustrerte.

Sterke bevis antyder immunologiske og inflammatoriske sykdomsmekanismer, forstyrrelser i neurotransmittere og mikrobiomet og avvik i metabolisme og mitokondrier i ME/CFS – noe som potensielt kan være viktig for å definere og behandle ME/CFS.

Selv om psykiske ettervirkninger (f.eks. depresjon) ofte oppstår som en følge av ME/CFS, er dette ikke en psykisk sykdom.

Å kun fokusere på symptomet utmattelse kan identifisere mange med ME/CFS. Men kun å se på dette symptomet isolert, feiler i å fange essensen av denne kompliserte tilstanden. Tidligere studier kan ha ekskludert personer med den distinkte lidelsen beskrevet over, noe som kan ha ført til forsinket diagnostisering, motstridende diagnoser og behandling, ufullstendig oppfølging og uhensiktsmessige helsetjenester.

Eksisterende behandlingstudier (kognitiv atferdsterapi (CBT) og gradert treningsterapi (GET)) har vist målbar bedring, men dette har ikke ført til økt livskvalitet hos pasientene. Dette er altså ikke en primær behandlingsstrategi og bør brukes som en del av et større behandlingsregime.

Anbefalinger for fremtiden.

Pasienter må være i sentrum for forskningsinnsatsen, og deres engasjement er avgjørende.

Funnene i forskningslitteraturen er inkonsistente, og det er mange hull (f.eks. er ME/CFS én sykdom?).

Forskningen har oversett mange av de bakenforliggende biologiske faktorene i oppstart og utvikling av ME/CFS. Prioriteringen i forskningen bør snu mot å inkludere grunnforskning og forskning på mekanismer som vil bidra til å utvikle verktøy og mål som biomarkører og nye behandlingsmuligheter.

Anbefalinger:

1. Definere sykdomsparametre.

2. Skape ny kunnskap.

3. Bedre metodikk og målemetoder.

4. Gi opplæring og utdanning.

– Vi mener ME/CFS er en distinkt sykdom som krever multidisiplinær behandling (f.eks. leger, sykepleiere, sosialarbeidere, psykologer) for å gi optimal oppfølging.

5. Finne nye måter å skaffe forskningsmidler.

6. Gjennomføre kliniske studier.

7. Bedre behandling.

Konlusjoner

De mange diagnosekriteriene for ME/CFS har hindret framgang. Å fortsette å bruke Oxford-kriteriene kan hemme framgang og være skadelig. Derfor anbefaler vi at:

1.  Oxford-kriteriene ikke blir brukt.

2. ME/CFS-miljøet blir enige om étt kriteriesett for diagnostisering (selv om det ikke er perfekt).

3. pasienter, leger og forskere blir enige om en meningsfull definisjon av tilfriskning (recovery).

Vi håper vårt arbeide har brakt verdighet tilbake til (dignified) ME/CFS og de rammede, samtidig som vi har gitt en kunnskapsbasert veiledning til National Institutes of Health og forskningsmiljøet.

Det var et lite utdrag fra rapporten fra den viktigste helseinstitusjonen i USA. Les gjerne hele, du finner den på linken under.

Dette er første gang jeg har sett det så eksplisitt bli uttrykt at Oxford-kriteriene for diagnostisering bør på skraphaugen. Dette er de løseste kriteriene for diagnostisering som kun krever nyoppstått utmattelse over 6 måneder som kriterium for å få diagnosen – ingen andre symptomer eller funn er påkrevd. Det er også disse kriteriene som er brukt i brorparten av forskningen på kognitiv terapi og GET. Også konklusjonene av forskningsoppsummeringen i «Evidence Report»-en peker på det samme. Her har vi altså ikke bare én, men to uavhengige forskergrupper som etter en grundig vurdering mener Oxford-kriteriene ikke er gode nok.

Sluttrapporten er også klar på at man nå må prioritere biomedisinsk forskning i langt større grad. Og ikke minst at mer midler må settes inn i kampen for å finne årsaksmekanismer og bedre behandling.

Som de selv skriver: «ME/CFS exists».

Etter tre tiår med stadig flere beviser på akkurat det, burde det være unødvendig å måtte skrive det i en rapport fra 2014. Men det er altså fortsatt nødvendig.

ME/CFS exists.

På tide å gjøre noe med det.

Her kan du lese hele sluttrapporten fra P2P.

Og her finner du gjennomgangen av forskningen på diagnostisering og behandling: Evidence Report.

Her kan du se videoer fra workshop-dagene.

Et annet svært viktig arbeid som er på gang i USA skjer i regi av Institute of Medicine, og det kan du lese mer om i min tidligere bloggpost Den Store Kontrakten.

 

Reklamer

27 kommentarer

Filed under Uncategorized

ME-forskernes kroniske pengemangel

«18 millioner dollar går til forskning på skallede menn. Tre millioner dollar til ME/CFS.»
Professor i immunologi Nancy Klimas, til Al Jazeera.

Ja, du så riktig. Ifølge forsker Nancy Klimas bevilger amerikanske helsemyndigheter seks ganger så mye penger til forskning på skallede menn, som de gjør til ME/CFS. Da er det kanskje ikke så rart at det tar tid å finne gode svar.

Jeg har skrevet mye på denne bloggen om at det nå skjer mye positivt i ME-forskningen, og det gjør det. Men lesere av denne bloggen kan kanskje av og til forledes til å tro at det virkelig satses på feltet. Det gjør det definitivt ikke. Og det er også hovedårsaken til at kunnskapen fortsatt er altfor mangelfull når det kommer til å finne årsaken bak sykdommen og bedre behandling. ME har gjennom 25 år konsekvent ligget helt mot bunnen av listen når det kommer til forskningsfinansiering. Klimas tar nok utgangspunkt i et bunnår, når hun sier tre millioner dollar, men det er uansett uvesentlig i den store sammenhengen. Sett over tid er bevilgningene til ME-forskning begredelige.

Her er bevilgningene til ME/CFS de siste fem årene sammenlignet med tre andre lidelser – MS, artritt (bl.a. leddgikt) og lupus:

 

Forskningsmidler diagram

Oversikten fra NIH over forskningsbevilgninger finner du her.

Disse tallene sier det meste. Rundt 115 millioner dollar bruker amerikanske National Institutes of Health på forskning på multippel sklerose (MS) hvert eneste år. Det er rundt 700 millioner kroner. På ME/CFS bruker de 5 millioner dollar, rundt 30 millioner kroner.

Det betyr at ett eneste år med penger til MS-forskning, utgjør 23 år med forskning på ME. Det er så godt som alt av ME-forskning som er gjort gjennom tidene.

Samme sammenligning med artritt tilsvarer nærmere 50 år med ME-forskning.

Og sammenligner du med ett års bevilgninger til HIV/AIDS-forskning, utgjør det rundt 600 år med ME-forskning.

Ennå har ingen funnet en kur mot HIV. Ennå vet man ikke hvorfor noen får MS. Og ennå er det fortsatt symptomlindring som gjelder for leddgiktpasienter.

Med dette som utgangspunkt, er det ikke så rart at vi vet så lite om ME. For det er slik helsemyndighetene har valgt at det skal være.

Samtidig har forskerne utviklet gode medisiner mot HIV, MS og leddgikt. Man har riktignok ikke alle svarene, men man vet mye. Mye mer enn for bare noen år siden. Takket være satsing på forskning. Milliarder på milliarder.

Er det så en sammenheng mellom forskningsinnsatsen og antall mennesker som rammes av disse lidelsene?

Her er en sammenligning som viser sånn omtrentlig hvor stor andel av befolkningen som får sykdommene fra forrige diagram (her vil det imidlertid være regionale forskjeller):

Forekomst i prosent

 

Som dere ser, er det for eksempel langt færre som rammes av den autoimmune lidelsen lupus enn som rammes av ME. Like fullt bevilger amerikanske myndigheter 20 ganger så mye penger til lupus-forskning hvert eneste år.

For all del, jeg er for at det forskes på alle disse sykdommene. Så mye som mulig. Jeg ønsker ikke at det skal tas penger fra noen. Samtidig må det være lov å peke på noe som må kunne kalles urettferdige skjevheter? ME er et vel så stort samfunnsproblem som disse andre sykdommene. Bør ikke offentlige forskningsmidler også komme ME-pasientene til gode? Særlig når ME-forskningen gjennom 25 år har vært kronisk underfinansiert. Det er også forskning som viser at funksjonsnivået til ME-pasientene ser ut til å være lavere enn i mange andre kroniske lidelser. Det er ingen tvil om at dette er svært syke mennesker. Men det gjenspeiler seg altså ikke i forskningsbevilgningene.

Her er en graf som viser funksjonsnivået til ME-pasienter sammenlignet med enkelte andre lidelser (målt med SF-36 i en studie i BMC Public Health):

SF 36 BMC 2011

 

Lenke til studien der du finner denne grafen.

I en periode på 1990-tallet ble det til og med avslørt at den sentrale offentlige helseinstitusjonen Centers for Disease Control (CDC) i USA hadde brukt penger som var øremerket ME/CFS-forskning på helt andre ting. Da en varsler forsøkte å rapportere internt om dette, ble han ifølge The Washington Times «bedt om å holde kjeft». En offentlig granskning av forholdene avdekket at CDC gjennom fire år hadde brukt 40-60 prosent av de øremerkede ME-midlene på  helt andre ting. Det kom også fram at flere høytstående tjenestemenn i CDC hadde vitnet under ed for Kongressen og løyet om den faktiske bruken av pengene.

«CDC officials provided inaccurate information to Congress regarding the use of CFS funds, and have not supported the CFS program to the extent recommended and encouraged by Congress.»
Fra den offisielle granskningsrapporten som kom i 1999.

Det er på bakgrunn av alt dette rimelig å si at ME/CFS-forskningen har vært sterkt nedprioritert. Tidvis har den til og med vært aktivt motarbeidet av de offentlige myndighetene som er satt til å forvalte forskningsmidler.

Da er det heller ikke overraskende at vi ser følgende bilde når det kommer til antall publiserte studier på de forskjellige sykdommene som vi har sammenlignet fram til nå:

Antall studier 1988-2013

Grafen viser antall nye studier hvert eneste år. Mens det i 2013 ble publisert rundt 200 nye studier på ME/CFS, ble det altså samme år publisert nærmere 4000 nye studier på MS. Det totale antall studier på ME/CFS-feltet er drøyt 5000. Det er totalen. Gjennom alle tider.

Det er dette som er nødt til å endre seg. For det er også her løsningen ligger. På hvorfor folk blir syke. Og hvordan vi best skal kunne hjelpe dem.

”Hiv-pasientene mine er stort sett velfungerende takket være tre tiår med glimrende forskning og investeringer på milliarder av dollar. Mange av ME-pasientene mine derimot, er forferdelig syke og ute av stand til å jobbe eller delta i omsorgen for sine familier. I min klinikk deler jeg tiden mellom de to sykdommene, og hvis jeg selv måtte velge, ville jeg foretrukket å ha hiv.”
Professor i immunologi, Nancy Klimas, til The New York Times i 2009.

 

 

7 kommentarer

Filed under Uncategorized

Hva sier forskningen om kognitiv terapi og ME/CFS?

«The great challenge that faces the field is how to engage scientists to undertake research into the condition that will translate into new diagnostic tests and treatments that go beyond controlling symptoms.»
Professor Stephen T. Holgate i artikkelen Chronic fatigue syndrome: understanding a complex illness, Nature Reviews Neuroscience (2011)

Jeg har skrevet en kronikk i Dagens Medisin som er Norges største uavhengige nyhetsavis for helsevesenet. Kognitiv terapi har vært en omdiskutert behandlingsform for ME/CFS-pasienter, og det har vært en klar tendens blant en del fagpersoner til å overselge effekten av slik behandling. Kronikken handler om hva forskningen faktisk viser om kognitiv terapi og ME/CFS.

Hele kronikken kan leses her på nettsidene til Dagens Medisin.

Lenke: http://www.dagensmedisin.no/artikler/2013/05/27/kognitiv-svikt-i-me-debatten/

Kognitiv svikt i ME-debatten

2 kommentarer

Filed under Uncategorized

Kan et medisinsk gjennombrudd crowdfundes?

«FDA has determined that CFS and ME are serious conditions for which there are no approved drug treatments.»
Food and Drug Administration (FDA), USA, 2013.

Maria Gjerpe har sannsynligvis bare noen få friske måneder igjen. De bruker hun på å forsøke å redde forskningen som gir henne et liv.

140 pasienter. 7 millioner kroner. 90 dager.

Intet mindre. Erna Solberg er blant dem som omfavner prosjektet. Så hva er det egentlig dette MEandYou handler om?

MEandYou

Først, litt bakgrunn. En studie fra Haukeland sykehus på bruk av immunmedisinen Rituximab mot ME/CFS førte til mediestorm for halvannet år siden. 2/3 av pasientene i studien opplevde betydelig bedring da de fikk medikamentet, men studien var med sine 30 pasienter for liten til å kunne trekke endelige konklusjoner.

Les på TV2: Alt om ME-gjennombruddet.

Les på BBC: Immune system defect may cause ME.

Oppdatering 03. april 2019: En langt større studie på rituximab er nå fullført og publisert. Konklusjonen er at rituximab ikke fungerer, noe du kan lese mer om her og her.

Som mange har fått med seg, fikk ikke forskerne på Haukeland bevilget penger fra Forskningsrådet i desember i fjor til en større studie på 140 pasienter. Til tross for at Forskningsrådet uttalte at den vitenskapelige kvaliteten på søknaden var god nok, prioriterte de ikke å gi midler til en studie som med positive resultater vil være det største gjennombruddet i ME/CFS-forskningens historie. Det finnes ikke noe i ME/CFS-forskningens 25 år lange historie som er i nærheten av potensialet i Rituximab-resultatene.

Studien finner du her i PLoS One.

Mulige medisiner mot ME/CFS er et hett tema også i mektige Food and Drug Administration (FDA) i USA, som i slutten av april arrangerer en egen workshop for å se på muligheten for «drug development» for ME/CFS. Ifølge bloggeren Cort Johnson er dette første gang siden HIV/AIDS-epidemien på 1980-tallet at FDA organiserer et slikt Stakeholder’s Meeting for en spesifikk lidelse.

Det er selvsagt viktig å understreke at en større studie også kan ende opp med negative resultater – det vil si å vise at Rituximab ikke virker mot ME/CFS – men dette vil uansett være viktig å få avklart. Rituximab er også en kraftig medisin, og hvis den viser seg å ha effekt mot ME/CFS, vil det neppe bli noen standard behandling som alle ME/CFS-pasienter får. Men en eventuell positiv studie vil gi en klar pekepinn på at immunsystemet står sentralt i sykdommen + det vil bane vei for å utvikle og prøve ut en rekke andre mulige medikamenter mot sykdommen. Og kanskje viktigst av alt: det vil være en game-changer som vil gi sykdommen langt høyere status i den medisinske verden.

Her kan du lese en tidligere bloggpost om hvorfor denne studien kan være et avgjørende gjennombrudd.

Men dette har det offentlige foreløpig sagt nei til å finansiere, så nå har pasientene tatt saken i egne hender. To initiativer er i gang for å samle inn penger til en 140 pasienters Rituximab-studie på Haukeland sykehus. ME-foreningen har hatt sin innsamling gående en stund (www.me-forskning.no), men nå har altså et nytt initiativ sett dagens lys: MEandYou (www.meyou.no). Og det er med et imponerende driv lege og ME-syke Maria Gjerpe har sparket MEandYou i gang.

Som sagt – målet er de nødvendige 7 millioner kroner på kun 90 dager. Det må kunne kalles et hårete mål, men de første dagers nedtelling tyder på at det kan lykkes. Nærmere en halv million kroner på en drøy uke er imponerende, når prosjektet tross alt så vidt er kommet ut av startgropa.

Og støttespillerne er mange. Høyre-leder Erna Solberg, som ligger godt an i racet mot å bli vår neste statsminister, har omfavnet prosjektet. På MEandYou-videoen uttaler hun at hun «håper alle kan bidra». Tidligere statsråd Laila Dåvøy uttaler at hun «er veldig opptatt av at vi får forskning og behandling». Og en av Norges internasjonalt mest anerkjente medisinske forskere, Ola Didrik Saugstad, sier «Haukeland-studien har vist veldig gode resultater hittil, og de har også vakt betydelig internasjonal oppmerksomhet».

På Facebook-sidene til MEandYou er det allerede høy aktivitet, og der teller de ned for hver av de 140 pasientene som er finansiert inn i studien. Enkelte medier har også begynt å plukke opp historien om det spesielle initiativet.

Legen Maria Gjerpe blir selv behandlet med Rituximab som pilotpasient på Haukeland sykehus. Hun fikk denne uka sin siste infusjon etter ett år med vedlikeholdsbehandling, noe som har gjort at hun nå fungerer som tilnærmet frisk. Men når hun nå ikke får flere vedlikeholdsdoser, er det stor sannsynlighet for at Maria igjen blir syk. Rituximab er en medisin som demper immunsystemet gjennom å slå ut en viktig celle, B-cellene, i en periode etter infusjon med medikamentet. Med tid og stunder vokser imidlertid B-cellene tilbake, og de fleste pasientene får da tilbakefall av sykdommen. Medikamentet brukes mot flere autoimmune sykdommer, blant annet leddgikt, og også for disse sykdommene ser man tilbakefall når behandlingen avsluttes.

– For meg er dette er kappløp med tiden. Jeg får medisin på Haukeland,  men siste injeksjon er til uken. Jeg vet jeg er frisk i tre måneder, men jeg  vet ikke om jeg er frisk om fem måneder, sier Maria til BA.no.

Les på ba.no: Vil samle inn syv millioner på tre måneder.

MEandYou MariaMaria Gjerpe lever derfor på lånt tid. I den tida setter hun alle kluter til for å crowdfunde et mulig medisinsk gjennombrudd. Det vil i så fall være historisk. Så vidt jeg vet har aldri noe lignende skjedd – at man har crowdfundet et betydelig medisinsk forskningsprosjekt på en kontrollert studie av et medikament mot en sykdom.

Hvis det lykkes, og hvis forskningsresultatene fra studien ender opp med å være positive – så har alle som har deltatt vært med å flytte verden et lite stykke fremover. Og for millioner av ME/CFS-pasienter vil det være som menneskets første skritt på månen – a giant leap.

Det må være gøy å kunne fortelle at man var en av dem som var med på det. Så jeg har tenkt til å være med å bidra med noen kroner for å gi forskerne en sjanse. Har du?

Sjekk ut mer på www.meyou.no

Det er også mulig å støtte forskningen gjennom ME-foreningens innsamling på www.me-foreningen.no

Les også magasinet New Statesman sin artikkel: Can we crowdfund clinical research? 

12 kommentarer

Filed under Uncategorized