En smakebit

9 responses to “En smakebit”

1. Janka

   28. september 2011, kl. 11:26 am

   Gratulerer!

   Svar
   • Jørgen Jelstad

     28. september 2011, kl. 11:33 am

     Takk, takk – venter dog fortsatt på en endelig dato, men veldig nære nå 🙂

     Svar
2. Bell4trix

   28. september 2011, kl. 5:14 pm

   Åååå, du skriver altså SÅ BRA! Jeg blir helt gira over at du har gjort denne jobben og gleder meg ekstremt til å få boka. 😀

   Tusen, TUSEN takk igjen! Ord kan ikke beskrive hvor glad jeg er for at du er den du er! TAKK!!! ❤

   Svar
   • Jørgen Jelstad

     29. september 2011, kl. 9:15 am

     Tusen takk for hyggelig tilbakemelding. Jeg setter stor pris på det!
     Beste hilsen,
     Jørgen

     Svar
3. Kathrin

   29. september 2011, kl. 7:57 am

   1000 takk for at du er med på å «gjøre jobben»!
   Boka di blir tøff lesing, men jeg skal gjennomføre den etappevis…
   Mye skjer i disse dager, det er svært oppløftende!
   Min mann og jeg har lagt oss til som følgere både på twitter og på facebook….supert å følge deg, og bli litt oppdatert på alt som skjer nå. =)
   Takk igjen….Kathrin.

   Svar
   • Jørgen Jelstad

     29. september 2011, kl. 9:17 am

     Tusen takk for det Kathrin, og takk for at dere følger med meg og boka. Jeg håper boka kan være med å bidra til en endring i riktig retning.
     Alt godt,
     Jørgen

     Svar
4. Betti

   29. september 2011, kl. 10:29 am

   Du skriver så bra!! Gleder meg til å lese resten 🙂

   Svar
5. Trude H

   1. oktober 2011, kl. 4:23 pm

   Kjær Jørgen
   Jeg har lest forordet – resten sparer jeg til boka kommer.
   Nå, som forrige gang jeg hørte/leste det, kjenner jeg det i magen når du skriver at du flyktet.
   Jeg er på langt nær så syk som din mor. Men jeg har to sønner på 20, og jeg ser at de i løpet av de årene jeg har vært syk, distanserer seg litt. Ikke fra meg, men at jeg er syk.
   Selvfølgelig også fordi det er en naturlig del av det å bli voksen, men jeg tror det gjør ganske mye med dem at mamman’ deres er så langt unna å være den hun egentlig er.
   At dette er en utrolig krevende sykdom også for de som er rundt er hevet over enhver tvil.
   At pårørende har tanker om skyldfølelse og skam – som et ønske om å leve sitt liv – er et utrolig viktig tema.
   Takk!

   Svar
6. Mona Rødningsby

   2. oktober 2011, kl. 7:17 pm

   Jeg har bestilt boka, og grugleder meg til å lese den. Takk for at du går foran med sterke ben. Vi trenger en som deg!
   Hilsen Mona

   Svar

Legg igjen en kommentar Avbryt svar

Skriv din kommentar her...

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

E-post (Adressen vises aldri offentlig)

Navn

Nettsted

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. ( Logg ut /  Endre )

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. ( Logg ut /  Endre )

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. ( Logg ut /  Endre )

Avbryt

Kobler til %s

Send meg e-post hvis det kommer oppfølgende kommentarer.

Varsle meg om nye innlegg via E-post.

Δ