ME-senter nr. 2: Betennelse i hjernen og «samtaler» mellom celler

For et par år siden bevilget amerikanske myndigheter rundt 300 millioner kroner til tre forskningssentre for ME. I forrige bloggpost skrev jeg om The Center for Solutions for ME/CFS ved Columbia University i New York og deres dypdykk i immunforsvaret, infeksjoner og mage- tarmsystemet.

Nå er turen kommet til Cornell Center for Enervating NeuroImmune Disease (ENID). De har fått rundt 100 millioner kroner over fem år til forskning på ME.

«Å forstå det biologiske grunnlaget bak sykdommen er helt avgjørende for å utvikle behandlinger, slik at de som nå er fanget i sengene og hjemme sine, kan vende tilbake til aktive liv,» sa professor Maureen Hanson til Cornell Chronicle da det ble kjent at senteret hun leder ble ett av tre forskningssentre for ME i USA.

Immunforsvaret og hjernen

De er i gang med tre hovedprosjekter:

1. Lete etter spor av betennelse (nevroinflammasjon) og oksidativt stress i hjernen hos ME-pasienter. Oksidativt stress er en opphopning av skadelige substanser som dannes når kroppens celler lager energi. Slik opphopning er blitt knyttet til flere sykdommer som kreft og diabetes, og også på ME-feltet har det vært noe tidligere forskning på betydningen av oksidativt stress. I dette prosjektet vil de bruke avansert teknologi  (MRI og PET) til å ta bilder av hjernen. Så vil de se etter spor av nevroinflammasjon og oksidativt stress. De vil sjekke om de finner forskjeller mellom ME-syke og friske personer. Prosjektet ledes av Dikoma Shungu, professor i fysikk og radiologi ved Weill Cornell Medicine. Han har tidligere publisert en mindre studie som antyder at oksidativt stress kan spille en rolle i sykdommen.

2. Sjekke innholdet i ekstracellulære vesikler i ME-pasienter og se om det er annerledes enn hos friske personer. Disse vesiklene er som bittesmå (altså, veldig bittesmå) poser som kan frakte ting mellom celler. Det kan være proteiner, hormoner, RNA eller andre ting. De ekstracellulære vesiklene fungerer som budbringere mellom celler, slik at de kan «snakke» med hverandre. Hvorfor er de interessante i ME? Fordi man vet at slike vesikler blant annet blir sendt ut ved aktivitet og trening, nettopp det som er den utløsende faktoren for symptomøkning hos ME-pasienter. Maureen Hanson selv vil lede denne studien, og de vil sjekke innholdet i disse vesiklene før og etter en belastningstest. På den måten håper de å finne ut av om disse budbringer-vesiklene på ett eller annet vis gir beskjed til immunforsvaret om å lage betennelse. Og om det i så fall kan være en forklaring bak ME-symptomer.

3. En genetisk studie som vil undersøke immunceller fra ME-pasienter og friske personer. Målet er å få mer innsikt i hvilken rolle immunforsvaret spiller i ME.

I alle disse studiene vil de undersøke ME-pasientene før og etter en belastningstest, for å se om det gir endringer i målingene. Siden ME-pasientenes hovedsymptom er en forverring etter aktivitet, er det sentralt å undersøke hva som kan utløse denne forverringen. Den eneste måten å gjøre det på er å gjøre målinger før, under og etter belastninger. Dette er noe flere forskningsgrupper på ME-feltet har tatt innover seg de siste årene, og derfor blir lignende metoder også brukt i ME-forskningen flere steder.

 

Drømmen om en test

«Vi fokuserer på et av de mest hemmende symptomene i ME: symptomforverring ved belastning (PEM). Vi ønsker å forstå hvorfor det oppstår, og vi bruker dette fenomenet til å undersøke hva som går galt i kroppen når det skjer,» sa Hanson i et intervju med CFS Chronicle tidligere i år.

Mens Ian Lipkin, som jeg skrev om i forrige bloggpost, tror det er en rekke undergrupper av ME med forskjellige årsaksmekanismer, tror Maureen Hanson noe annet.

«Min teori er at det finnes én fundamental biologisk forstyrrelse som ligger bak sykdommen,» sa Hanson i et intervjuet med CFS Chronicle.

Hun lengter også etter en diagnostisk test.

«Hvis pasientene som kom til legen med symptomer på ME kunne ta en enkel blodprøve eller urinprøve som avdekket om man hadde ME eller ikke, ville ikke lenger pasientene bli fortalt at de bare er late, har en psykosomatisk lidelse, eller at det ikke er noe fysisk galt med dem,» sa Hanson.

I denne videoen snakker Maureen Hanson om immunforsvaret og ME på et seminar ved Harvard University. Her snakker hun blant annet om hva ekstracellulære vesikler egentlig er.

 

– ME-syke mister livene sine

I april 2019 snakket Hanson på et møte ved det amerikanske folkehelseinstituttet (NIH). Møtet handlet om hvordan man kan få fortgang i mer og bedre forskning på ME-feltet. Hun påpekte flere ganger hvor alvorlig sykdommen er sett opp mot hvor lite som faktisk gjøres.

«Man må anerkjenne at mennesker med ME mister livene sine, selv om de ikke dør,» sa Hanson.

Så siterte hun Mark Loveless, lederen for AIDS- og ME/CFS-klinikken ved Oregon Health & Science University: «Mennesker med ME føler seg slik en AIDS-pasient gjør to måneder før han skal dø. Den eneste forskjellen er at symptomene kan fortsette i det uendelige.»

 

Hva har de funnet til nå?

Siden 2016 har Maureen Hanson og hennes forskningsgruppe publisert flere studier på ME-feltet. Her er en kort oppsummering av dem.

Mitochondrial DNA variants correlate with symptoms in myalgic encephalomyelitis/chronic fatigue syndrome.

Journal of Translational Medicine, 2016.

Her undersøkte de DNA fra mitokondrier (cellenes kraftverk) fra ME-pasienter. Forskerne ønsket å finne ut av om genetiske variasjoner her så ut til å henge sammen med sykdommen og symptomene. Prøvene kom fra 193 ME-pasienter og 196 friske personer. De fant ingen kobling mellom genetiske variasjoner og risikoen for å ha ME. De fant imidlertid at noen genetiske variasjoner var assosiert med enkelte symptomer. Det vil si at risikoen for dette symptomet var høyere enn hos noen som ikke hadde den gitte variasjonen. Maureen Hanson har selv skrevet en oppsummering av studien her.

Reduced diversity and altered composition of the gut microbiome in individuals with myalgic encephalomyelitis/chronic fatigue syndrome.

Microbiome, 2016.

Forskergruppen til Hanson har også vært veldig opptatt av mage- og tarmfloraen og dets innvirkning på sykdom og helse. I denne studien så de på bakteriefloraen mage- tarmsystemet i tillegg til enkelte betennelsesmarkører i blodprøver. De fant at bakteriefloraen hos ME-pasientene var langt mindre variert enn hos friske personer. Det var også færre anti-inflammatoriske bakterier, altså bakterier som bidrar til å dempe betennelser. Lignende funn er blitt gjort hos pasienter med de autoimmune sykdommene ulcerøs kolitt og Crohns sykdom. Forskerne så også tegn til at bakterier fra mage- tarmsystemet kunne utløse en immunrespons som muligens kan påvirke symptomer i sykdommen.

«Denne forskningen viser at bakteriefloraen i tarmen til ME-pasienter ikke er normal, og at det muligens kan føre til mage- tarmsymptomer og betennelsessymptomer hos pasienter med sykdommen,» sa Hanson i forbindelse med studien.

Andre forskere understreket at det ennå ikke er mulig å vite om disse funnene er en årsak til sykdommen eller bare en konsekvens av å være syk. Det trengs mer forskning for å si noe sikkert om betydningen av disse funnene.

Metabolic profiling of a myalgic encephalomyelitis/chronic fatigue syndrome discovery cohort reveals disturbances in fatty acid and lipid metabolism.

Molecular bioSystems, 2018.

En liten studie med kun 17 ME-pasienter og 15 friske kontroller. Forskerne sammenlignet metabolitter (små molekyler som dannes i stoffskiftet) og fant at det var enkelt forskjeller mellom pasientene og kontrollene. Metabolittene som skilte seg ut var blant annet knyttet til energiomsetningen i kroppen. Stort sett var det betydelig mindre av disse metabolittene hos pasientene sammenlignet med kontrollene. Studien var svært liten, men hadde tilsvarende funn som enkelte andre studier på ME-feltet.

Eukaryotes in the gut microbiota in myalgic encephalomyelitis/chronic fatigue syndrome.

PeerJ, 2018.

En liten studie hvor forskerne kun undersøkte en spesiell type mikroorganismer i mage- tarmsystemet. De fant få forskjeller mellom ME-pasienter og kontroller.

Prospective Biomarkers from Plasma Metabolomics of Myalgic Encephalomyelitis/Chronic Fatigue Syndrome Implicate Redox Imbalance in Disease Symptomatology.

Metabolites, 2018.

Nok en liten studie som undersøkte metabolitter, denne gang hos 32 ME-pasienter og 19 friske kontrollpersoner. Nok en gang fant de avvik som var knyttet til energiomsetningen i kroppen. Maureen Hanson har også pekt på at de i studien kunne forutse, med 95 prosent sikkerhet, hvem som hadde ME og hvem som var friske, gjennom kun å se på resultatene for 41 metabolitter. Også funnene i denne studien rimer nokså bra med funn fra andre forskergrupper som har undersøkt metabolitter.

«At disse funnene er veldig konsistente på tvers av forskjellige forskergrupper som har gjort lignende studier, antyder at vi kan ha oppdaget noe grunnleggende (i sykdommen) gjennom disse studiene,» sa Hanson i et seminar i regi av Open Medicine Foundation.

Men, nok en gang er det snakk om en liten studie, så mer forskning må på plass før man kan trekke noen klare konklusjoner. Uansett er det lovende at flere forskergrupper undersøker lignende ting og finner sammenfallende resultater. Det er nettopp det som skal til for å få mer sikker kunnskap.