En X-traordinær historie

Det er egentlig med stor sorg at jeg ser resultatene nå. For det var en veldig god hypotese som kunne ha forklart mye av sykdommen.
                       Jonas Blomberg, retrovirusekspert og professor ved Uppsala universitet, på IACFS/ME-konferansen i Ottawa, 23. september 2011

Nancy Klimas sto og tittet på klokken, og det var helt stille i salen.

– Sperrefristen gikk ut klokken to, og nå er den ti over to, så…

Klimas, professor i immunologi ved University of Miami, senket hånden med armbåndsuret. Så fortalte hun at en ny studie i Science viste at XMRV-teorien muligens har fått hamret inn den siste spikeren i kista. Da studien som viste en sammenheng mellom et helt nytt retrovirus – XMRV – og ME/CFS ble publisert i Science i 2009 skapte det store bølger i forskningsverden. Et nytt retrovirus som er i stand til å infisere mennesker var en sensasjon. Det er kun funnet to slike retrovirus i historien, og det siste fant de så langt tilbake som tidlig på 80-tallet. Viruset de fant den gangen skulle få navnet HIV – verdens mest fryktede virus. Siden den gang har HIV og AIDS preget den medisinske verden med sine mange krumspring. Kunne XMRV være noe som ville sette like store spor etter seg? Og kunne det virkelig være årsaken til ME/CFS?

National Institutes of Health i USA gikk ut og erklærte at de responderte på funnet av XMRV på samme måte som i de tidlige dagene da HIV ble funnet. Viruseksperter fra hele verden kastet seg over XMRV.

– Det blir ikke bedre enn dette til å være en første studie, sa en av verdens fremste retroviruseksperter og medlem av National Acadamy of Sciences i USA, John Coffin, om XMRV-studien i Science rett etter at den var kommet ut.

Men debatten nådde raskt et høyt støynivå ettersom påfølgende studier ikke klarte å finne viruset.

Torsdag kveld i Ottawa sitter John Coffin ovenfor meg ved restaurantbordet i de røde setene i en bås på Bâton Rouge. Han har bestilt en eplekake med is, og han nikker på hodet når jeg spør han om «as good as it gets»-sitatet referert over.

– Ja, det stemmer at jeg sa det, og det står jeg fortsatt for. Det så ut som en god studie. Den var for eksempel mye bedre enn den første studien som kom på HIV, sier Coffin.

I løpet av månedene som fulgte etter XMRV-studien i Science ble imidlertid Coffin mer og mer skeptisk ettersom stadig flere studier ikke klarte å finne noe XMRV. Hva var det som ikke stemte? 

Jeg skal ikke gå inn i detaljene i utviklingen her på bloggen, for mye av historien kan leses i boken som snart kommer. I over to år har jeg researchet og skrevet på boken, og store deler av denne perioden har vært preget av XMRV-sagaen og dens mange forgreininger. Jeg har møtt Judy Mikovits, hovedforfatteren bak den første XMRV-studien i Science, flere ganger. Underveis har jeg også snakket med Jonas Blomberg som har sitatet som starter denne posten. Jeg har slukt alt av medieartikler og forskning på temaet. Jeg har sett viruseksperter stange rasende mot hverandre på forskningskonferanser, og hørt dem på bakrommet etterpå. Om aldri så underholdende, så er det ikke alltid pent å se forskningskontroverser på sitt mest opphetede.

Kontaminasjon, forurensning av prøver som gir falske positive resultater, er nærmest et skjellsord i virusforskning. Det er noe alle frykter. Samtidig er det veldig vanlig og vanskelig å sikre seg helt mot. Selv de skarpeste hjernene opplever av og til at det går galt, som AIDS-guru Robin Weiss gjorde for en del år siden da hans gruppe også trodde de hadde funnet et nytt retrovirus hos leddgiktpasienter. Det tok fire år før Weiss fant ut at det var kontaminasjon.

Forskningsverden er av og til en krigssone hvor noen opererer med en munnmitraljøse, mens andre venter og venter med å løsne skudd, men da kanskje med bazooka. Det er fascinerende å følge, av og til frustrerende, men ikke minst utrolig spennende.

Sånn har vitenskapen alltid vært.

– I vitenskapen er det flere historier om ikke å lykkes enn det er suksesshistorier. Men man kan lære mer av feil enn av suksess, sa Anette Whittemore mens hun satt på podiet i Ottawa samme dag som de siste skuffende resultatene rundt XMRV hadde kommet ut. Hun er president for Whittemore Peterson Institute som sto bak XMRV-funnet i ME/CFS i 2009. Nå virket hun resignert, men til slutt la hun til.

– Men til tross for hva dere hører på utsiden, er jeg svært oppmuntret av forskningen jeg ser på innsiden.

Neste dag hamrer Judy Mikovits og John Coffin løs på hverandre oppe på samme podiet. De sitter på hver sin side av talerstolen, og ingen av dem kikker på den andre. Spenningen i rommet blir kun forløst av en spøkefull ordstyrer, José Montoya fra Stanford, som etter at de to kamphanene har presentert sine funn sier:

– Dr Mikovits og Dr Coffin sitter på hver sin side av talerstolen på grunn av tilfeldigheter – det er ikke statistisk signifikant.

Men latteren ligger ikke lenge over salen som er fylt opp av nærmere 200 leger og forskere fra hele verden. På en av de fremste radene sitter en journalist fra Science som dagen før har publisert en sak om hele XMRV-sagaen. Han og en kollega hadde jobbet med saken «False Positives» i fire måneder, og den åpner slik:

A report in Science 2 years ago that linked a mouse retrovirus, XMRV, to chronic fatigue syndrome astonished scientists and patients alike. But the theory soon began to take hits, and now, to all but a few researchers, it has completely unraveled.

Judy Mikovits sier hun fortsatt mener at funnene deres i det store og hele er riktig, selv om en av samarbeidspartnerne har trukket tilbake deler av studien fordi de har funnet kontaminasjon i sine prøver. Hun sier fra podiet i Ottawa at hun mener det kan være snakk om andre typer retrovirus enn XMRV, og at de har funn som viser nettopp det. Coffin svarer at da må det i så fall publiseres og vises fram før det er mulig å diskutere det.

Forsker Maureen Hanson fra Cornell University, som også forsker på disse retrovirusene, mener at det kan være ett eller annet der som ennå ikke er funnet ut av.

– Selv om XMRV-sekvensene muligens er feil, er det fortsatt mulig at det er et virus i disse pasientene som vi er nødt til å identifisere, sier Hanson.

På gangen står Graham Simmons som ledet det som heter Blood Working Group, og han er mannen som har koordinert arbeidet i den siste negative studien i Science hvor blindede blodprøver av tidligere XMRV-postive og XMRV-negative er sendt til ni forskjellige laboratorier, inkludert laboratoriet til Whittemore Peterson Institute (Mikovits). Kun to av ni laboratorier fant positive prøver i denne studien. En av dem var Whittemore Peterson Institute, den andre var laben til den renommerte retrovirologen Frank Ruscetti ved National Cancer Institute. Han var også en viktig del av den første Science-studien sammen med Mikovits. Problemet er at disse labene nå fikk like mange positive resultater i prøvene som skulle være negative. Og det var heller ingen sammenheng i resultatene som indikerte at testene de brukte klarte å skille de tidligere XMRV-positive fra XMRV-negative.

Det betyr at testene til to av laboratoriene som tidligere har funnet XMRV ikke fungerer, eller at de har kontaminasjon i sine laboratorier. De finner dermed såkalte «falske positive».

– Det forteller i alle fall at vi ikke på pålitelig vis kan finne viruset i blodet hos pasienter hvor vi har funnet det tidligere, sier Ruscetti til Science, men han understreker at han mener det fortsatt er vitenskapelig gode grunner til å fortsette å studere en mulig sammenheng mellom denne familien retrovirus og ME/CFS.

Graham Simmons sier de siste resultatene fra Blood Working Group indikerer at den originale studien i Science er et resultat av kontaminasjon – at blodprøvene er blitt forurenset. Han mener nå løpet er kjørt. Men han understreker at det absolutt ikke betyr å lukke døren for en sammenheng mellom infeksjoner og ME/CFS.

– Infeksjoner kan være en sannsynlig årsaksfaktor i CFS-pasienter. Så det er nok klokt at CFS-pasienter ikke donerer blod, sier Simmons. Også John Coffin har gått inn for et forbud mot at ME/CFS pasienter skal få donere blod, og han tror godt at infeksjoner kan være en viktig faktor hos en del pasienter med ME/CFS.

Mens Graham Simmons står i gangen på Delta Ottawa City Centre Hotel og prater med journalisten fra Science, kommer den svenske retrovirologen Jonas Blomberg gående. Også han går nå langt i å si at det er over for XMRV.

– Det viktige her er sykdommen, så å ha brukt så lang tid på å studere kontaminasjon kjennes på en måte litt knusende, sier Blomberg.

Men han ser også at den enorme interessen XMRV har skapt rundt ME/CFS har vært avgjørende for et kraftig økt engasjement for sykdommen i forskningsverden. Flertallet av forskerne på konferansen, inkludert John Coffin, mener det samme.

– XMRV har hatt en enorm katalyserende effekt på interessen for ME/CFS i Sverige, sier Blomberg.

Kvelden før den store bataljen med Mikovits, står Coffin og venter på heisen etter en middag bestående av Barbecue Ribs. Eplekaken er også fordøyd, og nå klør han seg i det massive, grå skjegget og beveger seg fram og tilbake i lobbyen med en karakteristisk haltende gange. Grunnen til at Coffin er så sikker på at dette er kontaminasjon, er at hans forskergruppe ved Tufts University slapp en bombe tidligere i år, da de viste at XMRV så ut til å være et virus som rett og slett var skapt i en lab en gang mellom 1993 og 1996. Deretter mener de at det har spredt seg i en rasende fart og altså endt opp med å forurense labene hvor XMRV-funnene er gjort.

Coffin sier viruset oppsto gjennom det som kalles en «recombination event». Det vil si at to «halve» virus under en laboratorieprosedyre har smeltet sammen til ett og endt opp som XMRV. En høyst usannsynlig hendelse som fikk selv en rutinert retrovirusforsker som Coffin til å måtte trekke luft da han skjønte hva han hadde bevitnet.

– Det er første gang jeg har opplevd noe sånt i noe som er så stort som dette, sier Coffin og går inn i heisen.

– Du rangerer det som noe av det mest spesielle i karrieren din?

– Det er på toppen av lista, sier Coffin, før han forsvinner bak heisdørene og løftes opp.

————————————————————————————————————————-

PS! Det er fortsatt én stor studie som gjennomføres på XMRV og ME/CFS, overvåket av en av verdens fremste virusjegere, Ian Lipkin, fra Columbia University. Dette er siste halmstrå for XMRV, men resultater fra denne studien er imidlertid ikke forventet med det første. Ian Lipkin sier følgende til Science: «Our study designs are different, our power is different, our subjects are different, and our assays are different. Whether our results will differ remains to be seen.» Blodprøvene fra denne studien skal også lagres for videre leting etter årsakene bak ME/CFS.

26 kommentarer

Filed under Uncategorized

26 responses to “En X-traordinær historie

  1. Jojja

    Jeg har bare et lite hjertesukk, hva betyr dette for oss med ME, vil forskere slutte å forske på ME, siden det nå kanskje ikke er så veldig intresangt nå lenger?

    • Her er svaret mitt et klart nei, det vil de ikke. Heller tvert imot. XMRV-oppmerksomheten, uansett hvordan det ender til slutt, har ført til en kraftig fornyet interesse for sykdommen og forskning på den. Så godt som alle leger og forskere jeg har snakket med her på konferansen sier nettopp det.

      • Jojja

        Jeg håper du har rett.. og jeg håper at Norge er klar for en behandling som ikke går ut på å skal tenke seg frisk.

        Er så glad for å ha deg på parti🙂

  2. Jojja, nei forskningen på ME vil fortsette, men nå vil statusen for andre forskere heves. Ta f.eks. Wyller. Hans forskning med antagelser om at deler av hjernen responderer feil eller ikke responderer og at med tilførsel av dopamin vil kunne se om hjernen derigjennom styrer mer normalt, vil nå kunne få en bedre oppmerksomhet da virusgjengen ikke lenger herjer som den enerådende og ultimate løsningen.
    Det vil også være andre med andre gode teorier som vil forske på sitt. Jeg tror heller nå at mangfoldet i deltagelsen vil styrkes og at verden kanskje har lært at det ikke nødvendigvis er kun et miljø som sitter med nøkkelen. Jeg håper også at samarbeidet nå styrkes og at man ser at alle resultater vil være med på å gi en bedre forståelse av sykdommen.

    • Hei Øistein. Jeg tror nok vi vil få se økt samarbeid fremover. Samtidig skjer det av og til i forskningen at en uventet «løsning» plutselig dukker opp fra ett miljø – blant annet tilfelle for sammenhengen mellom magesår og Helicobacter pylori.

  3. Tilbaketråkk: Blogganbefaling: Jørgen Jelstad om de siste hendelser omkring XMRV « ToTo NeuroImmunologisk Kurativ Behandling

  4. Norefall

    Takk for en oppsumering. Du skriver veldig bra:) Nå gjenstår det å se hva som skjer videre.

  5. 😉 takker for en glimmrende, intens og bra bloggpost. Oversiktlig og lettlest.

    Vel hypotesen om endogene retrovirus som underforliggende årsak til genendringer i neuro-endo-immonulogiske sykdommer er fremdeles der.

    Ett sted på veien har sårbare gener kommet til uttrykk og endrer karakter – jakten på hva og hvor fortsetter – også for ME som har markert sitt ståsted!
    😉 det løsner….. og vi ruller ballen videre som vi sier…..

    *klæms*

    • Takk, og ja, det er fortsatt mange gode hypoteser der ute – og endogene retrovirus er en av dem. Her gjøres det forskning på Tuft University blant annet av Birgitte Huber på HERV-K18, men kan ikke se at det er blitt publisert noe ennå. Og ja, jeg tror en propp er i ferd med å løsne.

  6. Interessant lesing, og som Norefall sier.. Du skriver veldig godt! Ser fram til å lese boka di.🙂

    Det med XMRV har jeg fulgt nært helt siden starten, så det føles litt trist å se at Mikovis ser ut til å bli nedstemt. Det er egentlig bare positivt om det viser seg at vi ikke er smittet med et skummelt retrovirus – det har vært vanskelig å leve med den tanken. Samtidig er det jo følelsen av å ha infeksjoner som har preget mine over 12 år med denne sykdommen, så jeg er ganske sikker på at noe er det… Forhåpentligvis finner forskerne ut av det snart.

    Forskning er spennende, men også ganske frustrerende. Hvis de finner noe må vi vel regne med 5-10 år før vi får hjelp av det..? Lyset i tunnelen er i så fall veldig langt unna.

    • Takk. Og ja, forskning er både frustrerende og spennende. Og dessverre tar stort sett all forskning veldig lang tid. Infeksjonssporet er langt i fra ferdigforsket, og det er flere forskere som ønsker å jobbe med det fremover. Mitt stalltips er at det vil skje mye i løpet av de neste to-tre årene på ME/CFS-feltet.

  7. Tilbaketråkk: Blogganbefaling: "En X-traordinær historie" fra De Bortgjemte | ME-nyheter

  8. hatshepsut

    Vi har vist en stund at de human gamma retrovirusene funnet i ME var blitt kalt ved feil navn XMRV. Vi har også vist lenge at noe har vært feil med clonen VP62 som var brukt i de negative studiene. Det viser seg at den clonen består av deler av virus fra 3 forskjellige prostata cancer pasienter.

    Så om det er over for XMRV i ME så er det ikke over for retrovirus og ME.

    BWG studien lette kun etter XMRV og ikke andre retrovirus i ME. BWG kommer også med en anbefaling om at ME eller CFS pasienter fortsatt ikke skal donere blod.

    Jeg ser også at det franske kreftinstituttet Institute Gustave Roussy har tatt patent på vaksine mot XMRV. Om dette er XMRV eller HGRV’s vet jeg ikke. De skriver dette » So, to date, even if XMRV involvement in prostate cancer and CFS appear to be controversial, the eradication of XMRV appears to be a good strategy for the disease». treatment.http://www.wipo.int/patentscope/search/en/detail.jsf;jsessionid=04A2BBEB37F67E180C67B76B26EE4C51.wapp2?docId=WO2011092199&recNum=1&maxRec=&office=&prevFilter=&sortOption=&queryString=&tab=PCTDescription

    • Hei, og takk for kommentar. Mulig du har rett i at XMRV/MLV/HGRV-historien vil fortsette. Men også viktig å ta med i betraktningen at WPI og Ruscettis lab selv var med på BWG-studien, og de mente nok at det var en studie som ville ende opp med å støtte deres funn. Ruscetti sier også til Science at studien viser at de ikke klarer å reprodusere sine funn på blindede prøver – de finner falske positive. Motargumentet mot BWG-studien er at det var få prøver/personer (15). Klimas sier hun vil vente på resultatene fra Lipkin-studien, men det er flere solide retrovirologer som nå mener løpet er kjørt. Tiden vil vise.

  9. Måne

    Hei Jørgen
    takk igjen for glimrende oppsummering så langt! Jeg som andre her, gleder meg virkelig til å lese boka di🙂
    Men, det er en ting jeg undres på :Hvordan forklares det at 67-85% ME-syke testet positivt mot kun 4-7% friske testet positivt i de opprinnelige studiene? Hvordan forklares at det er stor overvekt av falske positive hos ME-syke kontra friske? Har du fått noen teori presentert ift dette spørsmålet?

    • Hei igjen,
      Ja, er riktig at dette har vært et spørsmål, og også Jonas Blomberg nevnte at han fortsatt undrer seg litt over det. Det kan være en enkel forklaring, som har vært oppe tidligere, og det er at pasientenes prøver håndteres mer (inn og ut av fryser og opp og igjen osv) enn kontrollprøvene – dermed er det større sjanse for forurensning. Det har også vært noen spørsmål rundt blindingen i studien. Det store problemet nå er jo at når de har fått tilsendt blindede prøver av en koordinert Blood Working Group så klarer de overhodet ikke å skille negative fra positive prøver (og det er heller ikke noe samsvar mellom funnene til WPI og Ruscetti). Så det er liksom ikke noe som rimer. Vi får se hva som nå skjer, men ballen er i alle fall langt inne på banehalvdelen til WPI og Ruscetti – så får vi se om de klarer å avansere mot midten igjen – men det er altså mange sterke retroviruseksperter som tviler sterkt på det. Men det har jo skjedd rare krumspring i forskningen tidligere.

      • Måne

        Takk for raskt svar, Jørgen!
        Det blir uansett spennede, og sikkert vil det tære på tålmodigheten også, å følge dette dramaet videre. For det føles litt som et drama: Jeg har testet positivt på MLV, og ville bli overlykkelig dersom det viser seg at jeg IKKE har retrovirus likevel🙂 -Men enn så lenge; Jeg undrer meg som Blomberg, og håper inderlig vi får KLARE svar raskest mulig! Selv om jeg ikke tror det..
        Takk igjen for fantastisk jobb, nå står du på min liste over helter her i verden😉

  10. Rakel

    Hei, Jeg ser at det henvises mye til WPI ovenfor, hva betyr det når det gjelder studiene/prøvene som er sendt til Red Labs . Er Kenny de Meirleir på banen her? Det er mange som er blitt fortalt at det er gjort positive funn både i serologi og kultur fra Red Labs ikke bare fra WPI.

  11. Veldig interessant!
    Jeg tror som du at mye vil avdekkes de nærmeste 2-3 årene. Spennende og skremmende hvilken slagkraft teorier kan ha.., men bringer det oss fremover – mot klargjørende årsaksforklaringer som igjen vil lede mot riktig behandling for oss bortgjemte, bring it on🙂
    Ser fram mot å lese boken din!
    Finfine dager til deg!

  12. Elin

    God lesing Jørgen! Grugleder meg til å lese boka di. Tror nok mange tenker og føler som meg: at det lille håpet vi har/hadde om et svar ang CMF/ME lå i de resultatene rundt XMRV viruset, at det til slutt skulle komme et gjenombrudd der. Men så er det full retrett…. Jeg håper virkelig, som du sier, at dette kan være starten på noe nytt og større… Forskningen kan i allefall ikke bli dårligere enn hva den har vært frem til nå.
    Lykke til videre Jørgen!

    • Hei, og takk for tilbakemelding. Jeg tror jeg kan berolige alle som er redd for at utviklingen i XMRV-historien fører til at alt går tilbake til det gamle (dvs null interesse og lite forskning). Alle forskere jeg har snakket med sier det samme – XMRV har vært sentralt i å løfte ME/CFS inn i rampelyset og vekke oppmerksomheten til mange nye og svært flinke forskere. Det er mange ting som tyder på at dette stemmer. 10 millioner dollar er spyttet inn i ME/CFS-forskning av en privat stiftelse i USA (10 millioner dollar er nesten tre ganger så mye som ME/CFS får i forskningsmidler av de amerikanske myndighetene årlig – altså en svært stor sum). Det prosjektet inkluderer en hel rekke prestisjeuniversiteter og forskere (Harvard, Stanford, Columbia, Duke). Det kommer masse spennende fremover, og ting er i ferd med å snu – det er ikke bare jeg som har den følelsen, men en stor del av de som har vært involvert i ME/CFS-forskning i over 20 år sier det samme. Så fatt mot!🙂

  13. Tilbaketråkk: X-faktoren « Marias Metode

  14. Tilbaketråkk: Ikke verst. « Blogg om ME-Myalgisk Encefalopati

  15. Tilbaketråkk: Viruset som forvirret verden | De Bortgjemte

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s