ME-senter nr. 3: Betennelser, T-celler og «pasienten har alltid rett»

For et par år siden bevilget amerikanske myndigheter rundt 300 millioner kroner til tre forskningssentre for ME. I to tidligere bloggposter har jeg skrevet om senteret ved Columbia University og senteret ved Cornell University. Begge ærverdige og internasjonalt velkjente forskningsuniversiteter. Det siste ME-senteret er på en institusjon som nok er mer ukjent utenfor medisinske forskerkretser. Et sted mest kjent for noe annet. Nemlig mus.

Hvis du er veldig opptatt av genetikk, kreft eller aldring, har du kanskje hørt om The Jackson Laboratory i USA. Den 90 år gamle forskningsstiftelsen har over to tusen ansatte og omtales gjerne bare som JAX.

Forskere herfra har gjennom historien også bidratt med avgjørende gjennombrudd knyttet til organtransplantasjon, stamcellebehandling og kunstig befruktning. Og om du jobber med medisinsk forskning hvor laboratoriemus er en del av pakka, har du garantert hørt om dem. De står nemlig bak de mest brukte laboratoriemusene i verden.

Og nå har JAX også fått ett av tre sentre for ME-forskning i USA. Det amerikanske folkehelseinstituttet (NIH) spytter inn rundt 100 millioner over fem år. Slik jeg ser det, er dette kanskje den mest spennende tilveksten blant de tre sentrene.

Alle gode ting er tre

Det nye ME-forskningssenteret ledes av immunolog Derya Unutmaz. Han er ekspert på T-celler, en av de viktigste cellene i immunforsvaret. Og Unutmaz tror nettopp immunforsvaret er nøkkelen til å løse ME-gåten. De vil gjøre et dypdykk i hvordan ME-sykes immunforsvar fungerer, og om eventuelle problemer her kan ha noen sammenheng med mikrobiomet, organismer og bakterier i mage-tarmsystemet. De vil også undersøke om problemer i disse systemene fører til at noe går galt i energiproduksjonen i cellene til de ME-syke.

Hørt det før? Jada, det er nettopp de samme tingene også de to andre ME-forskningssentrene graver seg ned i. Det er selvsagt ikke tilfeldig. Det handler om at de som bevilger forskningsmidlene, og forskerne som søker, er samstemte om at ME-forskningen fram til nå peker mot at det er her noe går galt i kroppen til pasientene. Man kan ikke forske på alt samtidig. Derfor satser man pengene på de sporene som er mest lovende ut fra hva man vet i dag.

Derfor har de tre sentrene alle sin hovedsatsing på tre områder: Immunforsvar, mikrobiom og metabolisme (hvordan kroppen lager energi). En slik konsentrert satsing gjør selvsagt at forskningen på disse områdene kan gå fortere. Men enda viktigere er det nok at de tre forskergruppene da kan bygge på hverandre. De kan bekrefte eller avkrefte nye og lovende funn, og dermed få sikrere resultater fortere.

«Noe forferdelig biologisk galt»

Derya Unutmaz skal ha blitt interessert i ME, da han fikk tilsendt 50 blodprøver fra ME-pasienter fra en annen forsker som ønsket å få han interessert. Han undersøkte dem med særlig fokus på hans ekspertområde, T-cellene, og ble åpenbart trigget av det han fant.

Nå har han jobbet et par år med ytterligere undersøkelser av prøver fra en stor gruppe pasienter, og han er ikke blitt noe mindre engasjert.

I et intervju med Medscape tidligere i år sa Unutmaz at de finner enkelte store avvik i immunforsvaret til de ME-syke. Han understreket at det fortsatt er for tidlig å si noe om betydningen av disse avvikene.

«Når jeg ser på funnene, ser jeg at det er noe forferdelig biologisk galt hos disse menneskene. Jeg har forsket på hiv i mange år. Dette er en type funn du vil se hos mennesker med hiv-infeksjon,» sa Unutmaz til Medscape.

Han presenterte noen av disse foreløpige funnene på en forskningskonferanse i regi av det amerikanske folkehelseinstituttet, NIH. Blant annet viste han til avvik i enkelte typer T-celler som er involvert i å lage betennelse.

I et tidligere intervju med blogger Cort Johnson sa da også Unutmaz at han tror ME kan vise seg å være en kronisk betennelsessykdom. Samtidig understreket han at det er en kompleks sykdom som kan bestå av flere undergrupper med forskjellige årsaksmekanismer.

«Pasienten har alltid rett»

Unutmaz har også vært en tydelig stemme for mer forskning på ME-feltet. Han mener det er en pasientgruppe som lever med mye lidelse og får altfor lite oppmerksomhet.

«Jeg har forsket på immunforsvaret de siste 25 årene, og mottoet mitt er at pasienten har alltid rett. Med det mener jeg at det er gjennom pasientene at vi lærer om de biologiske mekanismene,» sa Unutmaz til blogger Johnson.

I et intervju med Search Magazine sier han at de er oppglødd over hva de finner i analysene sine.

«For min del er jeg overbevist om at denne sykdommen bunner i noe i immunforsvaret,» sier Unutmaz.

Han sier i intervjuet at de håper å oppnå to ting. Å legge grunnlaget for nye hypoteser om ME som gjør at de kan komme til bunns i hva som forårsaker sykdommen. Og å finne biomarkører som gjør at det blir enklere og sikrere å stille diagnosen. En biomarkør (eller flere) har lenge vært den hellige gral på ME-feltet. Noe som gjør at en lege kan bestille et sett prøver og tester, og hvor resultatene med en viss grad av sikkerhet kan fortelle om en pasient har, eller ikke har, ME. På et felt hvor diagnostisk usikkerhet har preget både holdningene til sykdommen og forskningen, vil en biomarkør endre alt.

Du kan lese mer om diagnostiseringsstriden i bloggposten Diagnoseforvirringen.

«Vi vil finne ut av det»

I en video i forbindelse med saken i Search Magazine sier Unutmaz at han ser svært positivt på muligheten for å komme til bunns i sykdommen.

«Det er ikke et uløselig problem. Det handler bare om å gjennomføre forskning av høy kvalitet og å samle inn nok data,» sier han.

«Hvis vi investerer tiden og innsatsen som trengs, vil vi finne ut av dette. Og det vi lærer fra denne sykdommen vil også komme mange andre kroniske sykdommer til gode,» avslutter han.

Videoen er verdt en titt. En ni minutters mini-dokumentar med intervjuer med pasienter, pårørende, to erfarne ME-leger og forsker Unutmaz. Du kan se den her:

 

Hvorfor forsker de på mikrobiomet?

I en annen video i saken forteller JAX-forsker Julia Oh om mikrobiomet, og hvorfor de tror det kan være involvert i ME.