De Bortgjemte

Det er egentlig med stor sorg at jeg ser resultatene nå. For det var en veldig god hypotese som kunne ha forklart mye av sykdommen.
                       Jonas Blomberg, retrovirusekspert og professor ved Uppsala universitet, på IACFS/ME-konferansen i Ottawa, 23. september 2011

Nancy Klimas sto og tittet på klokken, og det var helt stille i salen.

– Sperrefristen gikk ut klokken to, og nå er den ti over to, så…

Klimas, professor i immunologi ved University of Miami, senket hånden med armbåndsuret. Så fortalte hun at en ny studie i Science viste at XMRV-teorien muligens har fått hamret inn den siste spikeren i kista. Da studien som viste en sammenheng mellom et helt nytt retrovirus – XMRV – og ME/CFS ble publisert i Science i 2009 skapte det store bølger i forskningsverden. Et nytt retrovirus som er i stand til å infisere mennesker var en sensasjon. Det er kun funnet to slike retrovirus i historien, og det siste fant de så langt tilbake som tidlig på 80-tallet. Viruset de fant den gangen skulle få navnet HIV – verdens mest fryktede virus. Siden den gang har HIV og AIDS preget den medisinske verden med sine mange krumspring. Kunne XMRV være noe som ville sette like store spor etter seg? Og kunne det virkelig være årsaken til ME/CFS?

National Institutes of Health i USA gikk ut og erklærte at de responderte på funnet av XMRV på samme måte som i de tidlige dagene da HIV ble funnet. Viruseksperter fra hele verden kastet seg over XMRV.

– Det blir ikke bedre enn dette til å være en første studie, sa en av verdens fremste retroviruseksperter og medlem av National Acadamy of Sciences i USA, John Coffin, om XMRV-studien i Science rett etter at den var kommet ut.

Men debatten nådde raskt et høyt støynivå ettersom påfølgende studier ikke klarte å finne viruset.

Torsdag kveld i Ottawa sitter John Coffin ovenfor meg ved restaurantbordet i de røde setene i en bås på Bâton Rouge. Han har bestilt en eplekake med is, og han nikker på hodet når jeg spør han om «as good as it gets»-sitatet referert over.

– Ja, det stemmer at jeg sa det, og det står jeg fortsatt for. Det så ut som en god studie. Den var for eksempel mye bedre enn den første studien som kom på HIV, sier Coffin.

I løpet av månedene som fulgte etter XMRV-studien i Science ble imidlertid Coffin mer og mer skeptisk ettersom stadig flere studier ikke klarte å finne noe XMRV. Hva var det som ikke stemte? 

Jeg skal ikke gå inn i detaljene i utviklingen her på bloggen, for mye av historien kan leses i boken som snart kommer. I over to år har jeg researchet og skrevet på boken, og store deler av denne perioden har vært preget av XMRV-sagaen og dens mange forgreininger. Jeg har møtt Judy Mikovits, hovedforfatteren bak den første XMRV-studien i Science, flere ganger. Underveis har jeg også snakket med Jonas Blomberg som har sitatet som starter denne posten. Jeg har slukt alt av medieartikler og forskning på temaet. Jeg har sett viruseksperter stange rasende mot hverandre på forskningskonferanser, og hørt dem på bakrommet etterpå. Om aldri så underholdende, så er det ikke alltid pent å se forskningskontroverser på sitt mest opphetede.

Kontaminasjon, forurensning av prøver som gir falske positive resultater, er nærmest et skjellsord i virusforskning. Det er noe alle frykter. Samtidig er det veldig vanlig og vanskelig å sikre seg helt mot. Selv de skarpeste hjernene opplever av og til at det går galt, som AIDS-guru Robin Weiss gjorde for en del år siden da hans gruppe også trodde de hadde funnet et nytt retrovirus hos leddgiktpasienter. Det tok fire år før Weiss fant ut at det var kontaminasjon.

Forskningsverden er av og til en krigssone hvor noen opererer med en munnmitraljøse, mens andre venter og venter med å løsne skudd, men da kanskje med bazooka. Det er fascinerende å følge, av og til frustrerende, men ikke minst utrolig spennende.

Sånn har vitenskapen alltid vært.

– I vitenskapen er det flere historier om ikke å lykkes enn det er suksesshistorier. Men man kan lære mer av feil enn av suksess, sa Anette Whittemore mens hun satt på podiet i Ottawa samme dag som de siste skuffende resultatene rundt XMRV hadde kommet ut. Hun er president for Whittemore Peterson Institute som sto bak XMRV-funnet i ME/CFS i 2009. Nå virket hun resignert, men til slutt la hun til.

– Men til tross for hva dere hører på utsiden, er jeg svært oppmuntret av forskningen jeg ser på innsiden.

Neste dag hamrer Judy Mikovits og John Coffin løs på hverandre oppe på samme podiet. De sitter på hver sin side av talerstolen, og ingen av dem kikker på den andre. Spenningen i rommet blir kun forløst av en spøkefull ordstyrer, José Montoya fra Stanford, som etter at de to kamphanene har presentert sine funn sier:

– Dr Mikovits og Dr Coffin sitter på hver sin side av talerstolen på grunn av tilfeldigheter – det er ikke statistisk signifikant.

Men latteren ligger ikke lenge over salen som er fylt opp av nærmere 200 leger og forskere fra hele verden. På en av de fremste radene sitter en journalist fra Science som dagen før har publisert en sak om hele XMRV-sagaen. Han og en kollega hadde jobbet med saken «False Positives» i fire måneder, og den åpner slik:

A report in Science 2 years ago that linked a mouse retrovirus, XMRV, to chronic fatigue syndrome astonished scientists and patients alike. But the theory soon began to take hits, and now, to all but a few researchers, it has completely unraveled.

Judy Mikovits sier hun fortsatt mener at funnene deres i det store og hele er riktig, selv om en av samarbeidspartnerne har trukket tilbake deler av studien fordi de har funnet kontaminasjon i sine prøver. Hun sier fra podiet i Ottawa at hun mener det kan være snakk om andre typer retrovirus enn XMRV, og at de har funn som viser nettopp det. Coffin svarer at da må det i så fall publiseres og vises fram før det er mulig å diskutere det.

Forsker Maureen Hanson fra Cornell University, som også forsker på disse retrovirusene, mener at det kan være ett eller annet der som ennå ikke er funnet ut av.

– Selv om XMRV-sekvensene muligens er feil, er det fortsatt mulig at det er et virus i disse pasientene som vi er nødt til å identifisere, sier Hanson.

På gangen står Graham Simmons som ledet det som heter Blood Working Group, og han er mannen som har koordinert arbeidet i den siste negative studien i Science hvor blindede blodprøver av tidligere XMRV-postive og XMRV-negative er sendt til ni forskjellige laboratorier, inkludert laboratoriet til Whittemore Peterson Institute (Mikovits). Kun to av ni laboratorier fant positive prøver i denne studien. En av dem var Whittemore Peterson Institute, den andre var laben til den renommerte retrovirologen Frank Ruscetti ved National Cancer Institute. Han var også en viktig del av den første Science-studien sammen med Mikovits. Problemet er at disse labene nå fikk like mange positive resultater i prøvene som skulle være negative. Og det var heller ingen sammenheng i resultatene som indikerte at testene de brukte klarte å skille de tidligere XMRV-positive fra XMRV-negative.

Det betyr at testene til to av laboratoriene som tidligere har funnet XMRV ikke fungerer, eller at de har kontaminasjon i sine laboratorier. De finner dermed såkalte «falske positive».

– Det forteller i alle fall at vi ikke på pålitelig vis kan finne viruset i blodet hos pasienter hvor vi har funnet det tidligere, sier Ruscetti til Science, men han understreker at han mener det fortsatt er vitenskapelig gode grunner til å fortsette å studere en mulig sammenheng mellom denne familien retrovirus og ME/CFS.

Graham Simmons sier de siste resultatene fra Blood Working Group indikerer at den originale studien i Science er et resultat av kontaminasjon – at blodprøvene er blitt forurenset. Han mener nå løpet er kjørt. Men han understreker at det absolutt ikke betyr å lukke døren for en sammenheng mellom infeksjoner og ME/CFS.

– Infeksjoner kan være en sannsynlig årsaksfaktor i CFS-pasienter. Så det er nok klokt at CFS-pasienter ikke donerer blod, sier Simmons. Også John Coffin har gått inn for et forbud mot at ME/CFS pasienter skal få donere blod, og han tror godt at infeksjoner kan være en viktig faktor hos en del pasienter med ME/CFS.

Mens Graham Simmons står i gangen på Delta Ottawa City Centre Hotel og prater med journalisten fra Science, kommer den svenske retrovirologen Jonas Blomberg gående. Også han går nå langt i å si at det er over for XMRV.

– Det viktige her er sykdommen, så å ha brukt så lang tid på å studere kontaminasjon kjennes på en måte litt knusende, sier Blomberg.

Men han ser også at den enorme interessen XMRV har skapt rundt ME/CFS har vært avgjørende for et kraftig økt engasjement for sykdommen i forskningsverden. Flertallet av forskerne på konferansen, inkludert John Coffin, mener det samme.

– XMRV har hatt en enorm katalyserende effekt på interessen for ME/CFS i Sverige, sier Blomberg.

Kvelden før den store bataljen med Mikovits, står Coffin og venter på heisen etter en middag bestående av Barbecue Ribs. Eplekaken er også fordøyd, og nå klør han seg i det massive, grå skjegget og beveger seg fram og tilbake i lobbyen med en karakteristisk haltende gange. Grunnen til at Coffin er så sikker på at dette er kontaminasjon, er at hans forskergruppe ved Tufts University slapp en bombe tidligere i år, da de viste at XMRV så ut til å være et virus som rett og slett var skapt i en lab en gang mellom 1993 og 1996. Deretter mener de at det har spredt seg i en rasende fart og altså endt opp med å forurense labene hvor XMRV-funnene er gjort.

Coffin sier viruset oppsto gjennom det som kalles en «recombination event». Det vil si at to «halve» virus under en laboratorieprosedyre har smeltet sammen til ett og endt opp som XMRV. En høyst usannsynlig hendelse som fikk selv en rutinert retrovirusforsker som Coffin til å måtte trekke luft da han skjønte hva han hadde bevitnet.

– Det er første gang jeg har opplevd noe sånt i noe som er så stort som dette, sier Coffin og går inn i heisen.

– Du rangerer det som noe av det mest spesielle i karrieren din?

– Det er på toppen av lista, sier Coffin, før han forsvinner bak heisdørene og løftes opp.

————————————————————————————————————————-

PS! Det er fortsatt én stor studie som gjennomføres på XMRV og ME/CFS, overvåket av en av verdens fremste virusjegere, Ian Lipkin, fra Columbia University. Dette er siste halmstrå for XMRV, men resultater fra denne studien er imidlertid ikke forventet med det første. Ian Lipkin sier følgende til Science: «Our study designs are different, our power is different, our subjects are different, and our assays are different. Whether our results will differ remains to be seen.» Blodprøvene fra denne studien skal også lagres for videre leting etter årsakene bak ME/CFS.